tirsdag 8. oktober 2013

Jonas

I høstferien fikk jeg lest noen gode bøker. Jeg ringer mine brødre den nyeste boken til Jonas Hassen Khemiri var en av dem. Vi følger bokens hovedperson, Amor, sine tanker etter at en selvmordsbomber har sprengt seg selv i Stockholms gater. Når han hører bomberen bli beskrevet fra nyhetene så ser han utseendemessige likheter mellom seg selv og bomberen, selv om han er svensk og oppvokst i det svenske samfunnet. Jonas Hassan Khemiri har en helt egen fortellerstemme og forteller en historie om dagens generasjoner med ungdommer og unge voksene som er født svenske og er svensk, selv om de er mørke. Dagbladet sin anmeldelse av boken kan du finne her:  Jeg ringer mine brødre
 

En annen svensk forfatter med en særegen stemme er Jonas Gardell. I boken Tørk aldri tårer uten hansker: 1 Kjærligheten skriver Jonas Gardell om de svenske homofile sin vei inn til aksept og respekt i det svenske samfunnet. Vi treffer to unge menn, med forskjellige bakgrunner, men som begge sliter med møtet med familien og de andre sine holdninger mot homofile. Han forteller med en egen stemme de tøffe valgene de homofile tok med å stå fram og hva de kunne forvente å møtes med av sine medmennesker. Boken forteller også med humor og hjertevarme de homofiles samhold og omtanke for hverandre. Dette er den første boken i en triologi og den tar opp den tidlige starten i svenske homofiles rettighetskamp, AIDS er på tur inn i samfunnet, men har ennå ikke brytt ut skikkelig. Her kan du se nrk.no sitt intervju med Jonas Gardell: Tørk aldri tårer uten hansker

Til slutt fikk jeg sett en utrolig fin dokumentarfilm om en familie og de forskjellige historiene en familie rommer. Det er den yngste datteren som forteller familien sin hemmelighet. Igjennom venner og de forskjellige medlemmene sine synsvinkler, stemmer og deres oppfattelse av hemmeligheten og omstendigheten rundt den.